Institutt Hougen

Kurs C: Spiseforstyrrelser

Nervøse spiseforstyrrelser har blitt en folkesykdom som i første rekke treffer unge mennesker, særlig kvinner. Men spiseforstyrrelser forekommer også blant godt voksne mennesker, men da er årsaken som regel en annen enn hos de yngre. Bak en nervøs spiseforstyrrelse ligger en rekke faktorer, ikke minst dårlig selvbilde, selvforakt og liten tro på egne ressurser. Spiseforstyrrelsen er en tvangslidelse som sjelden kureres gjennom å bruke tvang slik det praktiseres på mange sykehus.

Hougen regnes av mange som landets fremste ekspert på spiseforstyrrelser. I Stortingets innstilling Inst. S. nr. 90 av 12.12.2000 vises det til Hougens gode resultater. Fylkeshelsesjefen i Hedmark bekrefter i et skriv at Hougen har gode resultater for de tynges klientene de har sent ham. 
 

Typer spiseforstyrrelser
Det finnes fire hovedtyper av spiseforstyrrelser:

• Anoreksi (anorexia nervosa - AN), også kalt spisevegring

• Bulimi (bulimia nervosa - BN), også kalt oksehunger, kjennetegnes av overspising etterfulgt av oppkast. Noen bruker store mengder avføringsmidler. De fleste har en noenlunde normal vekt slik at lidelsen ikke syns.

• Trøste- og tvangsspising (Binge Eating Disorder - BED) kjennetegnes av overspising. Resultatet er for de fleste overvekt, hos noen betydelig overvekt.

• Ortoreksi er en ny diagnose. Ortoreksi kjennetegnes ved sykelig opptatthet av sunn mat. Resultatet er ofte undervekt fordi vedkommende ikke får nok næring.

• Typer spiseforstyrrelser

• Tradisjonell behandling

• Årsaker til og utløsning av spiseforstyrrelsen

• Angsten som styrer den spiseforstyrrede

• Forholdet til kroppen

• Matens funksjon i kroppen

• Hva det vil si å bli frisk, og å være frisk

• Følelser og mat

• Møte andres forventninger

• Kropp og vekt

• Perspektiv på sykdommen

Tradisjonell behandling
Tradisjonell behandling kan deles inn i to kategorier: hospitalisering på sykehus og ambulant gjennom ukentlige samtaler hos psykolog.

På flere sykehus praktiseres tradisjonell behandling gjennom kontroll av mat og måltider. Det fastsettes en meny som pasienten skal følge. Dersom hun/han ikke gjør det, medfører det straff. Det skjer som regel ved at vedkommende blir fratatt rettigheter. Hvis pasienten mestrer spisingen, gis det større frihet. Metoden med straff og belønning praktiseres i oppdragelsen. Men en spiseforstyrrelse er ikke et oppdragelsesproblem. Det dreier seg ikke om vrange pasienter, men om et menneske angrepet av angst, angsten for mat og fett. Instituttet praktiserer en annen metode. Det er den du vil lære på kurset.

Den tradisjonelle sykehusbehandling har på den annen side sine positive sider. Jevnlig legekontroll kan redde liv. Det samme gjelder også kontroll av mat og måltider. Mangelen er at pasienten ikke får anledning til å bearbeide de kreftene som styrer henne/ham. Etter sykehusoppholdet er det mange som fortsetter samme livsstil som før. Tilbakefallsprosenten er høy.

Hos psykologen blir det ofte snakk om og kartlegging av barndom, oppvekst og familieforhold. Det skjer hos mange med fokus på det som gikk galt i stedet for å se etter ressursene i familien. Teorien er at helbredelse vil skje gjennom bevisstgjøring. Jeg har møtt mange som i ettertid uttaler at de vet alt om spiseforstyrrelsen sin, men de har ikke blitt friskere.

Årsaker  og utløsning
Unge mennesker leter etter idealer, noe å beundre. Mediene møter dem med et skjønnhetsideal på grensen til det sykelig tynne. Nytelsesmiddel- industrien bruker reklamen for å få dem til å konsumere varer som ødelegger kropp og helse. Store inntak av produkter basert på hvitt mel og hvitt sukker fører til fedme. Helsemyndighetenes helseopplysninger med anbefaling om å spise magert fører hos mange til et fetthysteri. Ukepressen er fylt av kropp og slanking. Det er ikke overraskende at mange unge, og spesielt de som er usikre på egne verdier, blir fanget av dette.

Kombinasjon av slanking og trening er en hyppig årsak til utvikling av en spiseforstyrrelse. Bak dette ligger ofte et ønske om å få en perfekt kropp. Men det finnes også andre årsaker, som sykdom og vanskelige familieforhold. I kjølvannet av spiseforstyrrelsen kommer selvforakten, manglende tillit til kroppen, sosial usikkerhet, isolasjon, familiekonflikter, bare for å nevne noen konsekvenser. Skal man komme ut av en spiseforstyrrelse må disse faktorer også tas med i behandlingen.

På 1960-tallet var spiseforstyrrelser en sjelden lidelse. Derfor kan genetiske faktorer neppe spille noen vesentlig rolle i utviklingen av en spiseforstyrrelse. Reklame, miljø og ungdomskultur spiller en langt viktigere rolle. Den italienske psykiater Selvini Marina Palazolli skrev i 1963 en lærebok om behandling av anoreksi. Hun fikk manuset i retur med den begrunnelse at det er en så sjelden sykdom at den er av interesse for kun få spesialister.

 Angsten som styrer den spiseforstyrrede
Det hevdes at en anorektiker er sterk. Det er neppe tilfellet. Det er angsten som gjør at hun/han stritter mot. Anorektikeren og den bulimiske anorektiker (hun som gjerne vil ha kontroll, men sprekker) tror at det å være frisk betyr å slappe av med maten, overspise og bli feit. Det oppleves som en straff verre enn døden. Angsten for fett og kalorier går igjen. Det samme gjelder selvforakten og vemmelsen for egen kropp. Selv om de har en intellektuell riktig forståelse for hva det vil si å være frisk, så stritter de emosjonelt mot, for egentlig tror de ikke på det fornuften sier dem.

Forholdet til kroppen
Den spiseforstyrrede har som regel veldig dårlig kontakt med kroppen. Emosjonelt sett føler de seg isolert i hodet, der kroppen er et fremmedelement. Dette i kombinasjon med en meget sterk forakt for sin egen kropp gjør livet vanskelig. For å bli frisk må kontakten og det gode forholdet til kroppen gjenopprettes.

Matens funksjon i kroppen
Mange med en spiseforstyrrelse vet ikke hvordan maten fungerer i kroppen, og hva den trenger. Mange tror for eksempel at dersom de ikke trener, så forbrenner ikke kroppen kalorier. De tror det er fettet som gjør dem feite, mens det har vist seg at hvitt mel og hvitt sukker er de store syndebukkene. For mange er det viktig å få en forståelse for hvilken funksjon de ulike næringselementer har i kroppen.

 Hva det vil si å bli frisk
Det er en gjengs oppfatning at det tar lang tid å bli frisk, at det er en lang og smertefull prosess. Det er en tro som har etablert seg fordi tradisjonell behandling tar lang tid. Sigmund Freud sa om psykoanalysen: "En time psykoanalyse hver dag i to år". Det er for dårlig. Med NLP (Nevro-Lingvistisk Programmering) tar det som regel langt kortere tid - vanligvis noen uker eller måneder.

Følelser og mat
Angsten for maten er fremtredende hos den som lider av bulimi og anoreksi. Mange dropper frokosten for å ha noe å gå på, spiser lite til lunsj, men sprekker under middagsmåltidet eller senere på dagen. For de trøstespisende kan maten virke som en magnet, noe de ikke kan motstå. De vil så gjerne ha kontroll, men svikter hver eneste dag. Et viktig tema på kurset er å hvordan man får tilbake et tillitsfullt forhold til kropp, mat og måltider.

Møte andres forventninger
Mange spiseforstyrrelde føler forventningspresset fra omgivelsen. Den unge føler at mamma følger hver matbit. Noen får høre at de er "skrudd i hu'e". Her og i en del andre situasjoner kan det være nyttig å trekke familien inn i prosessen. Men det er ikke alltid mulig. Det er viktig å vise den spiseforstyrrede hvordan hun/han kan møte og imøtegå urealistiske forventinger og manglende forståelse.

Kropp og vekt
Hva er det som gjør at den radmagre føler seg feit? Den viktigste faktor er at vedkommende ikke føler seg hjemme i sin egen kropp, men tvert om isolert i hodet. I mange forhold i livet fører manglende kontakt og kommunikasjon til misforståelser. Det gjelder ikke bare mellom mennesker, men også internt i den enkelte, i dette tilfellet mellom hode som sete for forstanden, og kroppen som er sete for emosjoner. Det er av avgjørende betydning å gjenopprette kontakten mellom hode og kropp.

Perspektiv på sykdommen
En av mine klienter uttalte etter at hun ble frisk. "Jeg har mistet 16 år av mitt liv, men jeg har fått en fremtid." Jeg har opplevd mange som sier at spiseforstyrrelsen har lært dem å se etter viktige og reelle verdier i livet. Spiseforstyrrelsen har gjort dem mer modne som mennesker.

anoreksi bulimi tvangsspising trøstespising ortoreksi anoreksi bulimi tvangsspising trøstespising ortoreksi anoreksi bulimi tvangsspising trøstespising ortoreksi anoreksi bulimi tvangsspising trøstespising ortoreksi anoreksi bulimi tvangsspising trøstespising ortoreksi anoreksi bulimi tvangsspising trøstespising ortoreksi anoreksi bulimi tvangsspising trøstespising ortoreksi anoreksi bulimi tvangsspising trøstespising ortoreksi anoreksi bulimi tvangsspising trøstespising ortoreksi anoreksi bulimi tvangsspising trøstespising ortoreksi anoreksi bulimi tvangsspising trøstespising ortoreksi anoreksi bulimi tvangsspising trøstespising ortoreksi anoreksi bulimi tvangsspising trøstespising ortoreksi anoreksi bulimi tvangsspising trøstespising ortoreksi anoreksi bulimi tvangsspising trøstespising ortoreksi anoreksi bulimi tvangsspising trøstespising ortoreksi anoreksi bulimi tvangsspising trøstespising ortoreksi anoreksi bulimi tvangsspising trøstespising ortoreksi anoreksi bulimi tvangsspising trøstespising ortoreksi anoreksi bulimi tvangsspising trøstespising ortoreksi anoreksi bulimi tvangsspising trøstespising ortoreksi