Institutt Hougen

(Attention Deficit Hyperactivity Disorder): I Norge brukes også betegnelsen Hyperkinetisk forstyrrelse. ADHD kan gjøre at man blir hyperaktiv eller apatisk. Man kan spørre seg selv hvorfor et menneske reagerer slik. Reaksjonen er kanskje ikke bare et resultat av nevrologiske prosesser i ubalanse. Min erfaring er at noen flykter fra vanskelige følelser. Ved å gå inn i ekstrem aktivitet slipper man å føle på det som kan kjennes vondt og vanskelig. Andre kan reagere ved å gå inn i apati. Barn med ADHD behandles ofte med ritalin, som må brukes med forsiktighet, og må ikke brukes på barn under 6 år. Ritalin fører til at barnet blir roligere. Virkningen er motsatt på friske barn. Ritalin er et amfetaminpreparat, også kalt speed for de som ikke har adhd. De som har adhd opplever en virkning som gjør dem mer konsentrert, avslappet og rolige. Mens for de uten adhd vil det ha motsatt virkning. Den amerikanske psykiater Peter Breggin sier at vi har erstattet kjærlighet med medisiner. Det finnes med andre ord et alternativ til ritalin, nemlig å hjelpe vedkommende til å forstå sin situasjon og få bearbeidet de følelsene som ligger bak atferden.

Aftenposten skriver 21.11.2007: Ny forskning viser at såkalte ADHD-medisiner ikke hjelper. Tidligere forkjempere for bruk av slike midler må i ettertid innrømme at de var for optimistiske og at midlene ikke har noen positive effekter i det lange løp, snarere tvert imot. Tall fra undersøkelsen "Barn i Bergen" viser også at antall ADHD-tilfeller slett ikke er så høyt som man har trodd. Det bør være gode nyheter for norske helsemyndigheter, for da kan de  sette inn adekvate, ikke-medikamentelle tiltak til hjelp for dem som lider av oppmerksomhetssvikt med eller uten hyperaktivitet. (Elsa Wendel Adalbéron) Kristiansand. Jeg siterer:

Utbrenthet 1:
Mange som jobber innen perfeksjonistiske yrker, enten det er idrett, dans, og andre profesjoner der det er viktig med en perfekt kropp, er i faresonen. Utad virker de vellykkede og lykkelige. I det private kan det se ganske annerledes ut. Noen utvikler en spiseforstyrrelse, mange blir syke av stress, får problemer med høyt blodtrykk, får migrene, søvnproblemer, og så videre. Mye av årsaken ligger i at man stiller for store krav til seg selv. Man skal leve opp til egne og andres forventninger. En dag har man brukt opp ressursene sine, og bryter sammen. Har du en million kroner i banken, og bruker hundre tusen mer enn det du tjener hvert år, går det bra i ti år. Det går på sett og vis også det ellevte dersom banken er uforsiktig nok til å låne deg penger. Men hva med det tolvte, når du må begynne å betale tilbake?

Det er ikke galt å sette seg høye mål, men vi må ta hensyn til at det tar tid å nå målene våre. Ting tar tid. Men husk at tiden kommer, den går ikke.


Utbrenthet 2:
Mange som jobber innen karriereyrker, enten det er i næringslivet, i forskning, i politikk, i idrett eller kunst, møter veggen en dag. De stiller store krav til seg selv og ender opp med stress, migrene, magesår, høyt blodtrykk, fordøyelsesbesvær, og så videre. Det starter gjerne med at man får psykiske plager. Er man bevisst og lytter til kroppens signaler, og tar hensyn til disse, er man heldig. Dersom man ikke lytter til kroppen, men holder det gående med diverse stimuli, røyk, alkohol, sovetabletter, og liknende, risikerer man at kroppen en vakker dag sier stopp. Hvorfor går det slik med noen? Det er et spørsmål om identitet og verdier. Å endre dette kan kanskje bli noe av det viktigste som skjer i et menneskes liv. Det er ikke alltid lett å innrømme at man har møtt veggen. Det gjelder ikke bare ytre forhold som økonomi, og liknende, men også der man ikke mestrer livet lenger. Går det dårlig med jobb og familie, er det en årsak til det. Å se sannhetene i øynene kan være en utfordring. Men det lønner seg, for det åpner muligheten for å få gjort noe med det.

Selvskading

(Attention Deficit Hyperactivity Disorder): I Norge brukes også betegnelsen Hyperkinetisk forstyrrelse. ADHD kan gjøre at man blir hyperaktiv eller apatisk. Man kan spørre seg selv hvorfor et menneske reagerer slik. Reaksjonen er kanskje ikke bare et resultat av nevrologiske prosesser i ubalanse. Min erfaring er at noen flykter fra vanskelige følelser. Ved å gå inn i ekstrem aktivitet slipper man å føle på det som kan kjennes vondt og vanskelig. Andre kan reagere ved å gå inn i apati. Barn med ADHD behandles ofte med ritalin, som må brukes med forsiktighet, og må ikke brukes på barn under 6 år. Ritalin fører til at barnet blir roligere. Virkningen er motsatt på friske barn. Ritalin er et amfetaminpreparat, også kalt speed for de som ikke har adhd. De som har adhd opplever en virkning som gjør dem mer konsentrert, avslappet og rolige. Mens for de uten adhd vil det ha motsatt virkning. Den amerikanske psykiater Peter Breggin sier at vi har erstattet kjærlighet med medisiner. Det finnes med andre ord et alternativ til ritalin, nemlig å hjelpe vedkommende til å forstå sin situasjon og få bearbeidet de følelsene som ligger bak atferden.

Aftenposten skriver 21.11.2007: Ny forskning viser at såkalte ADHD-medisiner ikke hjelper. Tidligere forkjempere for bruk av slike midler må i ettertid innrømme at de var for optimistiske og at midlene ikke har noen positive effekter i det lange løp, snarere tvert imot. Tall fra undersøkelsen "Barn i Bergen" viser også at antall ADHD-tilfeller slett ikke er så høyt som man har trodd. Det bør være gode nyheter for norske helsemyndigheter, for da kan de  sette inn adekvate, ikke-medikamentelle tiltak til hjelp for dem som lider av oppmerksomhetssvikt med eller uten hyperaktivitet. (Elsa Wendel Adalbéron) Kristiansand. Jeg siterer:

The New York Times has labeled Breggin as the nation's best-known ADHD critic. As early as 1991 he coined the acronym DADD, stating, "...most so-called ADHD children are not receiving sufficient attention from their fathers who are separated from the family, too preoccupied with work and other things, or otherwise impaired in their ability to parent. In many cases the appropriate diagnosis is Dad Attention Deficit Disorder (DADD)". Breggin his written two books specifically on the topic entitled, Talking Back to Ritalin and The Ritalin Factbook. In these books he has made some controversial claims such as, "Ritalin "works" by producing malfunctions in the brain rather than by improving brain function. This is the only way it works".[3]Forbes credited Breggin with "almost single-handedly reenergizing the anti-Ritalin contingent", which lead to a "flurry of lawsuits and news stories".[4]Breggin also testified to Congress with Fred Baughman. In Congress Breggin claimed "that there were no scientific studies validating ADHD, that all these kids needed was "discipline and better instruction", and that therapeutic stimulants "are the most addictive drugs known in medicine today".[5]PBS Frontline also did a five part TV series entitled Medicating Kids which was specifically about ADHD. Fred Baughman and Breggin were the major critics used in this series.[6] In an interview during this time period he referred to ADHD as a "fiction". This increased critical attention to Ritalin culminated with the Ritalin class action lawsuits against Novartis, the American Psychiatric Association (APA), and CHADD in which the Plaintiffs sued for fraud. Specifically, they charged that the defendants had conspired to invent and promote the disorder ADHD to create a highly profitable market for the drug Ritalin. At the time, these cases were considered "the next tobacco" and garnered national media attention.[7] Breggin was the medical consultant for several of the class action lawsuits. All five lawsuits were dismissed or withdrawn before they went to trial.